Sverige befinner seg i en situasjon der importen av matvarer utgjør en betydelig del av det totale forbruket, til tross for at landet har unike forutsetninger med store landbruksarealer, rikelig med ferskvann og en lang tradisjon for bærekraftig produksjon. I lys av globale geopolitiske spenninger, klimaendringer og usikkerhet i internasjonale forsyningskjeder, blir det stadig tydeligere at en styrket nasjonal fødevareberedskap må prioriteres. Debattøren Cecilia Kocken, administrerende direktør i Arla Sverige, uttaler at «det må bli lettere å produsere mat i Sverige» – en holdning som deles av flere aktører og initiativer, fra LRF sitt syn på forutsetningene for svensk matproduksjon til de konkrete målene i Livsmedelsföretagenes “Recept for resiliens”.
Nåværende utfordringer og muligheter
Et forminskende svensk landbruk og en økende importavhengighet
I løpet av de siste tiårene har produksjonen av svensk mat falt markant. Da Sverige ble medlem av EU for omtrent 30 år siden, førte en rekke økonomiske og politiske omstillinger gradvis til økt import. Som følge herav er en stor del av maten vi spiser i dag importert – noe som fører til et betydelig handelsunderskudd og øker sårbarheten dersom de globale forsyningskjedene blir forstyrret. Disse forholdene har ikke bare økonomiske konsekvenser, men påvirker også matsikkerheten i perioder med geopolitiske kriser.
Geopolitiske, klimatiske og regulatoriske faktorer
Det nåværende sikkerhetspolitiske klima har skapt en økt bevissthet om viktigheten av nasjonal matforsyning. Klimaendringer og strengere klimamål legger ytterligere press på europeiske landbruksnasjoner – noe som påvirker produksjonen i land som Danmark, Nederland og Irland. Samtidig medfører omfattende reguleringer og byråkratiske hindringer at svenske bønder ikke fullt ut kan utnytte sine naturlige fordeler. Dette fører til at virksomhetene må møte motstridende krav, både når det gjelder miljøkrav og krav om kostnadseffektiv produksjon.
Strategiske løsninger for økt svensk produksjon
Oppdatert fødevarestrategi og nye forutsetninger
Det er bred enighet om at Sveriges fødevarestrategi må oppdateres med et klart mål om å produsere mer mat innenlands. En moderne strategi bør både tilpasses de nye klima- og miljøutfordringene og fokusere på å lette investeringene i primærproduksjon og videreforedling. Ved å fjerne administrative barrierer og tilby bedre økonomiske rammevilkår kan flere små og mellomstore landbruksbedrifter bli konkurransedyktige – noe som er avgjørende for å snu trenden med synkende innenlandsk produksjon.
Støtte til landbruket og investering i forskning og innovasjon
For å sikre at svensk matproduksjon blir robust og fremtidssikret, kreves det investeringer i teknologi, forskning og utdanning. Innovative løsninger innen dyrehold, beiteforvaltning og foredling kan både redusere klimaavtrykket og skape nye arbeidsplasser, samt styrke infrastrukturutviklingen på landsbygda. LRF understreker viktigheten av å skape insentiver for investeringer i landbruket og samtidig styrke eksporten av svenske matvarer – til gagn for både nasjonal økonomi og lokale arbeidsplasser.
Fødevareberedskap ut fra et sikkerhetspolitisk perspektiv
Kriseberedskap – Å stå sterkt i usikre tider
I en tid preget av stor internasjonal usikkerhet er det avgjørende at Sverige ikke utelukkende er avhengig av utenlandsk matproduksjon. Når land over hele verden intensiverer sine tiltak for å sikre matforsyningen, må Sverige styrke sine egne produksjonskjeder. Som Palle Borgström fra LRF påpeker, handler det ikke bare om landsbygdas økonomi, men om nasjonal og europeisk sikkerhet. Et sterkt svensk landbruk reduserer sårbarheten ved internasjonale handelsbrudd og bidrar til et tryggere samfunn.
“Recept for Resiliens” – Tre mål for et robust fødevaresystem
Livsmedelsföretagenes rapport “Recept for Resiliens” presenterer en strategi med tre sentrale mål:
- Mål 1: Økt produksjon av mat og drikke i Sverige
En økt produksjon vil redusere avhengigheten av importerte matvarer. Ved å satse på eksport, samtidig som flere svenskere velger produkter laget i Sverige, skapes en livskraftig og lønnsom matkjede. - Mål 2: Tydelig ansvarsfordeling mellom myndigheter og næringsliv
Effektiv krisehåndtering krever et samarbeid der myndighetenes fullmakter og ansvar er klart definert. Dette forutsetter forretningsmessige avtaler og en modell der staten i krisesituasjoner overtar ansvaret for strategisk lagerføring. - Mål 3: Sikring av tilgang på strøm, vann, drivstoff og transportinfrastruktur
Produksjonen er avhengig av kritisk infrastruktur. Uten garanti for at disse basisressursene er tilgjengelige, stopper produksjonen opp – uansett hvilken kapasitet landbruket har. Disse målene utgjør til sammen grunnlaget for et robust svensk fødevaresystem, i stand til å håndtere både vanlige og ekstraordinære belastninger.
Markedsføring og forbrukeradferd
Å satse på svensk – En vinnende idé
Svenskprodusert mat byr på en rekke fordeler – fra lavere klimaavtrykk og bedre dyrevelferd til høy kvalitet og en sterk tradisjon for bærekraftig produksjon. Initiativer som opprinnelsesmærkingen «Från Sverige» og «Kött från Sverige» er eksempler på hvordan målrettet markedsføring kan øke forbrukernes tillit til innenlandske produkter. En økning i andelen svenskprodusert mat, spesielt i offentlige institusjoner som skoler og eldresentre, vil samtidig øke den økonomiske verdien på landsbygda og styrke den nasjonale fødevareberedskapen.
Offentlige anskaffelser som drivkraft
En sentral del av strategien er at offentlige anskaffelser skal stille høyere krav til at matvarer er lokalt produsert. Ved å erstatte et stort antall importerte produkter med svenske alternativer, kan man oppnå positive effekter både for miljøet og økonomien, samtidig som det gir et solid fundament for landbrukets videre utvikling.
Fremtidige skritt og politiske anbefalinger
Anbefalinger til politiske beslutningstakere
For at Sverige skal kunne møte fremtidens utfordringer, kreves det kraftige politiske tiltak. Det handler om å reformere regelverkene som hindrer produksjonen, skape nye økonomiske insentiver og sikre at nødvendige investeringer i infrastruktur blir gjort i tide. En moderne fødevarestrategi bør derfor kombinere tiltak for både kortsiktig kriseberedskap og langsiktige investeringer i innovasjon og bærekraft.
En visjon for et robust fødevaresystem
Med de foreslåtte tiltakene og strategiene er det mulig å skape et robust, selvforsynt og bærekraftig fødevaresystem. En slik fremtid bygger på samarbeid mellom landbruket, industrien, myndighetene og forbrukerne – alle med det felles mål å gjøre Sverige mindre sårbart og sterkere i møte med fremtidens utfordringer.
Forberedelse til fremtiden
Sveriges utfordringer med økende importavhengighet og synkende innenlandsk produksjon er tydelige – men de representerer også en mulighet. Ved å gjøre det lettere for landbruket, modernisere regelverket og investere i nødvendig infrastruktur, kan landet gjenvinne sin posisjon som en ledende produsent av mat. Fremtiden krever et robust og resilient fødevaresystem – et system der politiske beslutninger og næringslivets innsats samarbeider for å sikre at svenskprodusert mat når våre bord, uansett ytre omstendigheter.
Med en oppdatert fødevarestrategi og klare mål blir visjonen realiserbar. Det er nå opp til politikere, bransjeorganisasjoner og forbrukerne å arbeide sammen mot en fremtid der Sverige ikke bare spiser mer, men også produserer mer – for et tryggere og mer bærekraftig samfunn.
Denne artikkelen illustrerer både de operative utfordringene og de strategiske mulighetene som ligger foran oss. Sammen kan vi bane vei for et sterkere svensk fødevaresystem, der sikkerhet, bærekraft og økonomisk utvikling går hånd i hånd.
