Vi har nok alle opplevd det. Man åpner kjøleskapet for å finne ingredienser til middagen og oppdager en grønnsak som har gjemt seg bakerst på en hylle, en åpnet pakke man har glemt alt om, eller rester fra et måltid som ble laget for flere dager siden. Plutselig går det opp for en at maten ikke lenger kan brukes og må kastes.
Matsvinn forbindes ofte med dårlig planlegging, lite gjennomtenkte innkjøp og mat som blir stående for lenge. Men det finnes flere faktorer som påvirker hvor mye mat vi faktisk ender opp med å kaste. Ifølge en ny studie fra Linköpings universitet kan både kjøleskapene våre og utformingen av matemballasjen spille en større rolle enn vi tidligere har vært klar over.
Forskningen viser at det ikke bare handler om våre egne vaner. Hvordan kjøleskapene er utformet, hvordan vi plasserer maten, og hvordan emballasjen er laget, kan også bidra til at fullt spiselige matvarer havner i søpla. Det reiser et viktig spørsmål om hvordan vi egentlig oppbevarer maten hjemme, og om kjøkkenene våre er innredet for å hjelpe oss med å redusere matsvinnet.
Overfylte kjøleskap gjør at vi glemmer maten
Et velfylt kjøleskap kan føles som et tegn på at man har god kontroll over husholdningens matinnkjøp. Det finnes ingredienser til flere middager, frokosten er sikret, og man slipper forhåpentligvis å måtte dra til matbutikken hver eneste dag. Men når kjøleskapet blir for fullt, kan det også få motsatt effekt.
Det blir vanskeligere å holde oversikt over hva som faktisk finnes der inne. Matvarer havner bak andre produkter, åpne pakker forsvinner ut av syne, og grønnsaker som burde vært brukt for flere dager siden, blir liggende nederst i en skuff.
Dette var nettopp et av problemene forskerne ved Linköpings universitet oppdaget da de undersøkte hvordan mennesker bruker kjøleskapene sine.
I studien deltok 24 husholdninger fra sju forskjellige land, blant annet Sverige, Spania, Iran og Sør-Afrika. Deltakerne ble bedt om å fotografere kjøleskapene sine ved ulike anledninger. Totalt ble det samlet inn 47 bilder, som deretter ble supplert med intervjuer om husholdningenes vaner knyttet til matoppbevaring og bruk av kjøleskapet.
Forskerne ble overrasket over hvor like kjøleskapene så ut, selv om deltakerne hadde ulik kulturell bakgrunn og bodde i forskjellige deler av verden. Et gjennomgående mønster var at husholdningene gjerne handlet store mengder mat og deretter fylte kjøleskapet så mye som mulig.
Når kjøleskapet ble overfylt, ble oversikten dårligere. Produktene som var synlige, ble oftere brukt, mens matvarer som havnet lenger bak, risikerte å bli glemt. I noen tilfeller rakk matvarene å bli dårlige før noen i det hele tatt oppdaget at de lå der.
Kjøleskapet blir et slags moralsk svart hull
En av de mer interessante konklusjonene i studien handler om hvordan vi ser på ansvaret for maten etter at vi har plassert den i kjøleskapet.
Forskerne beskriver kjøleskapet som et slags moralsk svart hull. Det handler om at vi noen ganger ser ut til å føle at vi har gjort vår del så snart vi har båret maten hjem og satt den på kjøl. Deretter forsvinner produktene nærmest ut av bevisstheten vår.
Babak Nemat, postdoktor ved Linköpings universitet og en av forskerne bak studien, beskriver hvordan mennesker tilsynelatende overlater ansvaret til kjøleskapet når matvarene først er satt inn.
Det er en ganske treffende beskrivelse av noe som skjer i mange hjem. Vi tenker at maten er trygg i kjøleskapet, og at vi kan bruke den når vi trenger den. Men kjøleskapet holder ikke oversikt over hvilke produkter som bør brukes først, eller hvilke rester som snart bør spises.
Studien viser også at bekvemmelighet ofte kommer foran gjennomtenkt oppbevaring. Matvarene plasseres der det tilfeldigvis er plass, i stedet for ut fra hvilken temperatur de trenger, eller hvor enkelt det bør være å finne dem.
Et eksempel er melk, som ofte plasseres i kjøleskapsdøren fordi den er lett å få tak i der. Problemet er at temperaturen i døren varierer mer og generelt er høyere enn lenger inn i kjøleskapet. Det kan gjøre oppbevaringen av følsomme matvarer mindre gunstig.
Matemballasjen kan faktisk gjøre problemet større
Det er lett å tenke på emballasje som noe som først og fremst skal beskytte maten og gjøre den enklere å transportere og oppbevare. Men ifølge forskerne kan enkelte typer emballasje i stedet bidra til at vi mister oversikten over hva vi har hjemme.
Når et produkt kommer hjem fra butikken, er emballasjen ofte tydelig og enkel å lese. Man kan se hva den inneholder, hvor lenge den holder seg, og hvordan den skal oppbevares. Men når produktet plasseres i et fullt kjøleskap, kan det bli betydelig vanskeligere å få tilgang til denne informasjonen.
Store og uhåndterlige emballasjer kan ta opp mye plass og være vanskelige å stable. De kan også skjule andre matvarer eller gjøre det vanskelig å se datomerking og oppbevaringsanvisninger.
Forskerne trekker også frem papirposer til frukt og grønnsaker som et eksempel på emballasje som kan bidra til at mat blir glemt. Når innholdet ikke er synlig, er det lett at posen blir stående uten at noen tenker over hva som egentlig ligger i den.
Det handler altså ikke bare om at vi kjøper for mye mat. Måten maten er pakket inn på, kan også påvirke om vi husker å bruke den.
Vi kjøper mer enn kjøleskapet egentlig har plass til
En annen interessant oppdagelse i studien var at nesten ingen av deltakerne tenkte særlig mye på hvor mye plass det faktisk var i kjøleskapet før de dro ut for å handle.
Mange tok rett og slett for gitt at det alltid ville være plass til flere produkter. Det kan føre til at vi kjøper varer vi allerede har hjemme, eller fyller på med nye produkter før de gamle er brukt opp.
Dette er en situasjon mange sikkert kjenner seg igjen i. Man står i butikken og prøver å huske om det finnes melk, yoghurt eller smør hjemme. Fordi man ikke er helt sikker, velger man å kjøpe en ekstra pakke. Noen dager senere oppdager man at det allerede sto en uåpnet pakke bakerst i kjøleskapet.
Slike dobbeltinnkjøp kan virke ubetydelige hver for seg, men når de gjentar seg uke etter uke, øker risikoen for at mat blir stående og til slutt må kastes.
Det viser også hvorfor bedre planlegging av innkjøpene ikke alltid er nok. Hvis vi ikke har god oversikt over maten hjemme, blir det vanskelig å vite hva vi faktisk trenger å kjøpe.

Matsvinn er også et spørsmål om design
En viktig konklusjon fra forskningen er at matsvinn ikke bare handler om informasjon og forbrukernes atferd. Det er også et designproblem.
Forskerne mener at både kjøleskap og matemballasje bør utvikles med utgangspunkt i hvordan mennesker faktisk lever og organiserer hverdagen sin. Det er ikke nok å lage produkter som fungerer godt i teorien dersom de ikke fungerer i en vanlig husholdning, der kjøleskapet ofte er fullt og tiden er knapp.
Fremtidens kjøleskap kunne for eksempel utformes slik at det blir enklere å få oversikt over innholdet. Gjennomtenkte hyller, tydeligere oppbevaringssoner og løsninger som gjør at eldre produkter automatisk blir mer synlige, kunne gjort hverdagen enklere.
Emballasjen kunne også blitt bedre. Den bør være enkel å stable, ta mindre plass og gjøre det lett å lese informasjon om innhold og holdbarhet. Emballasje som gjør maten synlig, kan også hjelpe oss med å huske hvilke produkter som bør brukes.
I bunn og grunn handler det om å skape et godt samspill mellom mennesket, kjøleskapet og emballasjen. Hvis alle tre fungerer sammen, kan det bli betydelig enklere å ta vare på maten.
Forskerne understreker samtidig at studien er utforskende og bygger på et relativt lite antall husholdninger. Resultatene bør derfor tolkes med en viss forsiktighet. Undersøkelsen gir likevel et interessant innblikk i hvordan helt vanlige detaljer kan påvirke matsvinnet vårt.
Slik reduserer du matsvinnet med noen enkle kjøleskapsvaner
Selv om vi ikke kan påvirke hvordan alle kjøleskap og matemballasjer er utformet, er det mye vi kan gjøre selv. Små endringer i hvordan vi organiserer maten, kan gjøre en stor forskjell over tid.
Her er noen enkle råd som kan hjelpe deg med å få bedre kontroll over kjøleskapet.
1. Unngå å fylle kjøleskapet helt opp
Et overfylt kjøleskap gjør det vanskeligere å se hva du har hjemme. Prøv å la det være litt plass mellom produktene, slik at du enkelt finner det du leter etter. Det blir også lettere å holde orden og oppdage mat som snart bør brukes.
2. Plasser maten som snart går ut på dato, fremst
Gjør det til en vane å sette produkter med kortere holdbarhet fremst i kjøleskapet. Har du for eksempel en åpnet pakke fløte, noen grønnsaker eller rester fra gårsdagens middag, kan du plassere dem slik at de er synlige når du åpner kjøleskapsdøren.
3. Oppbevar maten ved riktig temperatur
Ikke alle deler av kjøleskapet har samme temperatur. Kjøtt og fisk bør oppbevares kaldt, gjerne på den nederste hyllen, mens ferdiglaget mat kan plasseres høyere opp. Melk og andre følsomme meieriprodukter bør helst stå lenger inn i kjøleskapet i stedet for i døren, der temperaturen ofte er høyere.
4. Sjekk innholdet før du handler
Ta en rask titt i kjøleskapet før du drar til butikken. Det kan være nok med ett minutt for å oppdage hvilke produkter du allerede har, og hva du faktisk trenger å kjøpe. Et bilde av innholdet i kjøleskapet på mobilen kan også være en enkel måte å holde oversikt på når du handler.
5. Merk rester og åpnede pakker
Hvis du oppbevarer mat i egne beholdere, kan det være vanskelig å huske hva de inneholder, og når maten ble laget. Skriv gjerne en liten etikett med innhold og dato. Da blir det enklere å prioritere maten riktig og redusere risikoen for at rester blir glemt.
6. Planlegg en restedag hver uke
I stedet for å la små mengder mat bli stående i kjøleskapet kan du sette av en kveld i uken til å bruke det du allerede har. Grønnsaksrester kan bli til en god suppe, kokte poteter passer perfekt i en pytt i panne, og rester fra tidligere middager kan brukes i en omelett eller pastarett.
Matsvinn påvirker både lommeboken og miljøet
Å kaste mat betyr mer enn å miste noen matvarer. Bak hvert eneste produkt ligger det ressurser som har blitt brukt til dyrking, oppdrett, produksjon, transport og oppbevaring. Når maten aldri blir spist, går også disse ressursene til spille.
Ifølge Naturvårdsverket oppsto det rundt 880 000 tonn fast matavfall i Sveriges butikk- og forbrukerledd i 2024. Av dette kom omtrent 60 kilo per person fra husholdningene. Rundt 16 kilo per person ble anslått å være mat som kunne ha blitt spist, men som ble kastet unødvendig.
For en familie kan det dessuten dreie seg om flere tusen kroner i året. Penger som kunne vært brukt på noe annet, går tapt når mat kjøpes inn, men aldri blir spist.
Den nye forskningen fra Linköpings universitet viser derfor at det er god grunn til å tenke litt mer over hvordan vi oppbevarer matvarene våre. Å redusere matsvinn handler ikke bare om å handle mindre eller bli flinkere til å planlegge ukens middager. Det handler også om å legge til rette for at maten faktisk blir brukt.
Kanskje er det på tide å se på kjøleskapet med nye øyne. I stedet for bare å fylle det med alt vi kjøper, kan vi tenke gjennom hvordan vi organiserer innholdet, og hvilke typer emballasje som faktisk hjelper oss med å holde oversikt over maten.
For noen ganger trenger det ikke å være spesielt komplisert å redusere matsvinnet. Det kan begynne med å flytte frem en glemt resteboks, bruke grønnsakene som ligger nederst i skuffen, eller la være å kjøpe enda en pakke av noe vi allerede har hjemme.
























